Arbeidsoppgave til torsdag (24.09.14)

Nå har jeg lest ferdig boken min "Rått, små, søte løgnere" den var veldig spennende, selv om jeg har sett hele serien fra før av så var det mye mer detaljert i boken og jeg fikk lære mer om jentenes liv.

Språkbruken i teksten er veldig enkel og forstå, det er enkle ord og boken er egnet for tenåringer. I replikkene føler jeg at  språkbruken er  mer "røff", forfatteren Sara Shepard har skrevet replikkene på en litt mer tenårig måte. Hvordan tenåringer ville ha uttrykket seg på og resten av boken er skrevet på en litt mer normal voksen måte, litt mer utfyllende.


Det at språket endrer seg er med på å skape språklige virkemidler i form av bilder,og dette har forfatteren bevist i boken. Bruk av ulike virkemidler er det som gir teksten helhet. Det skaper en viss stemning for meg som leser.

Setningene i boken er lettleste og ganske korte. Det er korte og mange kapitler i boken. Siden det kommer flere bøker etter denne boken, så får man ikke vite hvem denne mystiske "A" er derfor er det ikke så mange virkemidler å finne i denne boken. Disse meldingene fra A blir ofte gjentatt i boken, dette er ett av de viktigste virkemidlene i boken, fordi boken handler om denne mystiske "A" som prøver å gjøre sitt beste, med å ødelegge livene til Emily, Spencer, Hanna og Aria. 


-Eugenie

På høyre siden ser vi Alison helt til venstre, Emily,Aria,Spencer,Hanna og til høyre ser vi Mona

Arbeidsoppgave torsdag (18.09.14)

                       Handling og komposisjon

Kronologisk rekke følge fra denne boken er at boken starter med at man ser disse jentene fra de er unge og går på ungdomsskolen (middle school) til de blir eldre å går på (high school) dette gjør at vi følger en liten del av deres liv, jeg tror at resten av livet deres er kronologiske akkurat som våres liv. 

Boken startet med at vi fikk et lite tilbakeblikk fra hva som hadde skjedd tidligere fra de andre bøkene. Jeg har ikke lest hele boken enda så jeg er litt usikker på hva som kommer til å skje i slutten av boken, man tror hele tiden at man vet hvem A er også kommer det nye problemer som gjør at man blir usikker, A er flink til å skjule sine spor. 

Konflikten i teksten er at disse 4 jentene prøver å finne bestevenninnen  sin Alison, som på mystisk vis har forsvunnet. På veien får de store problemer fra denne "hemmelige"personen  A som prøver å stoppe dem til å fullføre sitt mål om å finne Alison. Frem til det jeg har lest nå så har jeg ikke merket noe spesiell vendepunkt jeg tror kanskje at dette vendepunktet kommer til å skje, men er ikke sikker når. 

-Eugenie

Lesebloggteori (18.09.14)

Lesebloggteori 2

Kronologi

Handling: I en episk tekst må hendelser og menneskeskjebner bindes sammen til en handling. Vi skal nå se hvordan strukturen og ulike fortellerteknikker binder enkeltdelende sammen til en tekst.

Fortellermåte og kronologi: Kronologi vil si at begivenheter følger etter hverandre i tid. Fortellertiden i en tekst behøver likevel ikke følge samme rekkefølge som den virkelige handlingstiden. Vi så at romanen Beatles begynner og slutter på samme handlings punkt, mens resten av romanen er et langt tilbakeblikk (altså store deler av fortellertiden). Oversikten nedenfor viser ulike måter åkombinerer handlingstid og fortellertid på:

Komposisjon:

Dreier seg om grunnstrukturen i en tekst. Grunnstrukturen i episke tekster ser oftest slik ut: 1. Presentasjon: Person,miljø og mulige konflikter blir presentert. 2. Konflikten utvikles: - Konflikten avdekkes og trappes opp - Krisen nærmer seg - Det inntreffer et vendepunkt eller omslag 3. Avslutning: Katastrofe eller løsning Motiv og tema: Den sentrale konflikten i en tekst forteller oss ofte hva som er temaet i teksten. Temaet har ofte med forhold knyttet til det å være menneske, som for eksempel kjærlighet, vennskap, oppvekst, svik osv. Eller moralske spørsmål, hva som er rett og galt og lignende. Temaet henger ofte sammen med budskapet forfatteren ønsker å formidle til leseren. Motivet er derimot den konkrete situasjonen teksten handler om. Tenk på en fotograf som fotograferer en gråtende kvinne. Den gråtende kvinnen utgjør motivet,mens fotografens tema (og budskap) for eksempel kan være sorg. Språklige virkemidler I tolkning av episke tekster bør du skrive noe om tekstens tema og motiv allerede i innledningen, og komme tilbake til hvordan temaet(ene) viser seg i hele teksten gjennom ulike virkemidler. Selve språket i form av ordvalg og setninger inneholder også virkemidler som påvirker vår opplevelse av teksten.

Språklige bilder: Når vi bruker ord og uttrykk på en slik måte at de betyr noe annet enn den vanlige betydningen, sier vi at vi bruker språklige bilder.

Språklige bilder

Ø  Sammenligning eller simile
Her sies det rett ut hva som er bilde på hva, ved at man bruker sammenligningsordet "som" (eller "lik"). Eks.: Treet var som et gammelt troll.

Ø  Metafor
Her gjøres det samme som i sammenligningen, men sammenligningsordet ("som" eller "lik") sløyfes. Eks.: Du er en ren bulldoser. I både sammenligningen og metaforen blir begrep fra to ulike områder brukt for å forklare noe. Bruker man metaforen ”så sulten at jeg kunne spise en hest” eller sammenligningen ”sulten som en ulv”, bruker man det språklige bildet for å forklare/vise hvor sulten man er.

Ø  Besjeling
Besjeling vil si å bruke et bilde som gir sjel eller egenskap til noe konkret. Eks.: ”Trærne hvisker til hverandre”. ”Bilen blunker vennlig med lysene”. Det konkrete kan være dyr, konkrete ting eller noe i naturen.

Ø  Personifisering
Personifisering vil si å bruke et bilde som gjør at noe abstrakt og formløst blir konkret og "får en kropp" eller en sjel/egenskap. Eks.: ”Mørket listet seg innpå oss”.

Ø  Symbol
Symboler er tegn, gjenstander eller levende vesener som det er knyttet sterke og tydelige felles følelser og tanker til. Sola står for (symboliserer) lys, varme og liv. Korset står bl.a. for lidelse og død. Vi kaller det for et symbol når det ordet/begrepet/navnet representerer eller står for er noe som er allment kjent – blant mange. Hjertet = kjærlighet, knust hjerte = kjærlighetssorg, reisen = symbol på livet.

Ø  Klisjé
Klisjé er et språklig uttrykk, f.eks. et språkbilde, som har vært brukt så lenge og så ofte at det oppleves som utslitt. Det er ikke forbudt å bruke klisjeer, men da må det gjøres med en spesiell hensikt, f.eks. i ironisk sammenheng. Eks.: ”Dine øyne er som havet, ikke blå, men vasne”.

Ø  Del for helheten (pars pro toto)
Man omtaler en liten detalj i stedet for å nevne hele gjenstanden, personen e.l. Eks.: ”Små føtter tripper av sted”.

Ø Helheten i stedet for del (totum pro parte)

Eks. ”Stadion brølte da laget scoret”.

Dere kan lese mer i læreboka på side 37 – 40.

Stiltone: Ordvalg og spesielle bøyningsformer kan være med på å gi språket en spesiell stiltone. Stiltonen er stemningen eller atmosfæren i teksten som helhet, og den er et resultat av skrivemåten på alle nivåer i teksten. Stiltonen kan være ironisk, humoristisk, høytidelig, lærd, folkelig og/eller muntlig. Formen på setningene kan også gi en tekst en viss stiltone. 

Analyse av skrivemåte og språklige virkemidler

Når du skal analysere skrivemåte og virkemidler i en episk tekst, må du gå systematisk til verks. Ta utgangspunkt i et analyseskjema, ikke gjenta ett poeng flere ganger, men disponer tolkningen din godt!

Når du tolker og analyserer må du hele tiden begrunne meningene dine ved hjelp av sitater fra teksten for å vise eksempel på bruk av virkemidlet. Du må også vurdere hvilken funksjon skrivemåte og virkemidler har; hva har det å si for forståelsen av teksten som helhet (og ikke minst temaet (ene).

-Eugenie

Arbeidsoppgave (18.09.14)

              Person- og miljøskildringer i min bok

Jeg vil karakterisere personene i boken "Rått, søte, små løgnere " som vanlige tenåringsjenter, disse jentene har alle hver sin lille gode egenskap som fikk Alison til å velge dem. Noe som kunne gjøre at disse 5 jentene ble uimotståelig mot alle de andre "gjengene" på skolen. 

Disse jentene forandrer seg en god del i boken, Hannah som først er ganske kraftig får hjelp av Alison og støttende ord sånn at hun kan bli "penere" når Alison plutselig forsvinner da blir Hannah en liten kopi av Alison med samme kles stil. Aria og Spencer blir eldre og får seg kjærester, det gjør også Emily men Emily finner ut at hun er glad i samme kjønn. 

Miljøet i boken foregår hjemme hos disse fire jentene, på skolen deres, rundt om kring hvor de leter etter bevis på hvem denne mystiske A kan være. Men aller mest er de på jente doen hvor de føler seg tryggest ved og snakke om de ulike problemene som oppstår i denne boken. Miljøskildringen i boken er veldig bra og det er godt forklart hele veien sånn at man forstår hvor handlingen tar sted. Forfatteren i boken forklarer alt veldig nøye og bruker heller fler ord enn får få, for å få uttrykket seg best om  hva handlingen handler om.

-Eugenie

Samlivsformer i boken (12.09.14)

              Samlivsformer i boken min

Samlivsformer mellom de 4 hovedpersonene er ganske bra, de er bestevenner og gjør nesten alt sammen. De har hvert fra hverandre i en lang tid, men den "hemmelige" personen A har får dem til å bli bestevenner igjen ved og true dem med å si deres aller største hemmeligheter som kan være farlig for både dem og familien deres. 

Samliv er det å bo i samme fellesskap eller boenhet og brukes særlig om ektefeller (som bor sammen) og samboere og partnere.

Disse jentene er bestevenner og bor ved siden av hverandre dette gjør at de får ett veldig bra forhold til hverandre, kanskje derfor de er så gode venner som de er. 

-Eugenie

Arbeidsoppgave 1 (11.09.14)

Oppgave 1:

a. Fortelleren i boken er "hemmelig" man for ikke vite hvem denne personen er. Det kan hende at fortelleren er med i boken at den har overtaket  på  hva disse 4 jentene gjør.

b. Jeg tror at boken er refererende og jeg tror det er flere fortellere som forteller denne historien. Hovedpersonen i denne boken er på en måte "hemmelig" og alle er redde for denne personen. Denne fortelleren følger med på alle disse jentenes fotspor, og den ligger alltid ett skritt foran dem.

c. Synsvinkelen i denne boken er reflekterende og handlingen blir fortalt i en tredjepersonforteller.

d.Denne boken er skrevet i tredjeperson derfor er det flere personer som er denne "hemmelige" litt mystiske personen. Jeg har bare lest 1 kapittel av denne boken, men jeg syntes fortsatt at det er spennende at man ikke får vite hvem den egentlige hovedpersonen i boken er, man må gjette seg fram til hvem det kanskje kan være fra de  sporene man av og til får. Dette gjør at jeg får mer lyst til å lese videre i boken.



-Eugenie

Lesebloggteori 1

                             Lesebloggteori 1   11.9.2014

Episke tekster: Fra det greske ordet epos, som betyr fortelling. Har røtter langt tilbake i tid, først i muntlig form, så skriftlig. En episk tekst er en tekst med handling. Vi har to dominerende sjangre i dag: Roman og novelle.

Forteller og synsvinkel 

Forteller: Den eller de som forteller fortellingen! Fortelleren er ikke  fortelleren. Forfatteren er skaperen av teksten, og står utenfor teksten. Fortelleren er en del av teksten, og er en sentral del av hvordan læreren opplever teksten. Det kan finnes flere fortellerstemmer i en tekst. Men forfatteren må velge hvilken rolle fortelleren skal ha i teksten:

Personal forteller: Er når fortelleren er en av personene i handlingen. I dette eksempelet er fortelleren jeg- personen "Så lenge jeg kan huske, hadde vi lett etter mor. Det var jeg og far, og vi lette etter mor". Når fortelleren er "jeg" i en tekst, kaller vi det for jeg-forteller eller førsteperson-forteller. 

Autoral forteller: Fortelleren behøver ikke å delta i handlingen, men kan stå utenfor handlingen og fortelle om personene og det som skjer.  Omtaler oftest personene i tredjeperson, som "han", "hun" eller med navn. En slik fortellerstemme kaller vi tredjepersonforteller. 

Allvitende forteller: Er når fortelleren går inn i tankene og bevisstheten til de ulike personene i handlingen, og forteller om det som skjer. Dette kaller vi for en allvitende forteller som vet alt om personene, og kan gå inn og ut av tanker og handlinger. En tekst med allvitende forteller har ofte vekslende synsvinkel.

Synsvinkel:  Er det blikkfanget eller perspektivet som handlingen blir sett fra. Hvem som er forteller i teksten, avgjør derfor synsvinkelen. Når fortelleren er personal, vil synsvinkelen begrenses til den ene personens opplevelser.

Refererende synsvinkel: Synsvinkelen er som "flue på veggen", og kalles refererende. Fortellerstemmen betrakter handlingen utenfra, og inntar en objektiv rolle.

Vekslende synsvinkel: veksler mellom å se historien gjennom øynene til ulike personer i fortellingen. Henger oftest sammen med en allvitende fortellerstemme.

Personskildring og miljøskildring

Personskildring: I en tekst er dette ytre og indre egenskaper ved personene i fortellingen. Det er også interessant å undersøke hvilke metoder forfatteren har brukt for å få fram personligheten.

Personskildring utenfra: Personen kan bli skildret utenfra av fortelleren. "Det alvorlige blå blikket hennes. Den hvite blusen med det tynne halskjedet i halsen" Legg merke til de konkrete detaljene i skildringen.

Indirekte personskildring: Personen skildret inndirekte. Det en person tenker, gjør eller sier, avslører mye om personen. "Støkket i ham ved berøring av kinnet hennes, gåsehuden. Glatt, tørt og varmt lukter det av henne under kastanjehåret, som kiler ham i nakken". Vi lesere forstår at det finnes voldsomme følelser i gutten. Men vi forstår det ved måten han reagerer og sanser på.

Dialog/replikkveksling: Teksten veksler ofte mellom referat og scene. Under replikkvekslingene  (scene) er ikke fortellingen lenger en beretning (referat) om noe som har skjedd/skjer. Men personene trer direkte fram for oss, som på en scene. Replikkene avslører hvem personene er.

Miljøskildring: Teksten forteller om stedet og omgivelsene der handlingen foregår. Skildringene av miljøet setter sitt preg på hele teksten. For eksempel kan miljøet fremstå som lyst og vennlig, eller tungt og trykkende. Miljøskildringene forteller ofte noe om hvem personene er, og om hvilket bakgrunn de har.

Bruken av miljøskildringer er ulik i ulike tekster. Er miljøet i din tekst skildret detaljert, eller bare antydet? Hvilke uttrykksmidler bruker forfatteren for å skildre miljøet; hvordan er bruken av adjektiv og andre ord? Hva forteller miljøet om bakgrunnen til personene? Er miljøet et bilde på noe annet enn bare omgivelser? Skaper miljøskildringene en viss stemning som preger hele teksten?


-Eugenie