Lesebloggteori (18.09.14)

Lesebloggteori 2

Kronologi

Handling: I en episk tekst må hendelser og menneskeskjebner bindes sammen til en handling. Vi skal nå se hvordan strukturen og ulike fortellerteknikker binder enkeltdelende sammen til en tekst.

Fortellermåte og kronologi: Kronologi vil si at begivenheter følger etter hverandre i tid. Fortellertiden i en tekst behøver likevel ikke følge samme rekkefølge som den virkelige handlingstiden. Vi så at romanen Beatles begynner og slutter på samme handlings punkt, mens resten av romanen er et langt tilbakeblikk (altså store deler av fortellertiden). Oversikten nedenfor viser ulike måter åkombinerer handlingstid og fortellertid på:

Komposisjon:

Dreier seg om grunnstrukturen i en tekst. Grunnstrukturen i episke tekster ser oftest slik ut: 1. Presentasjon: Person,miljø og mulige konflikter blir presentert. 2. Konflikten utvikles: - Konflikten avdekkes og trappes opp - Krisen nærmer seg - Det inntreffer et vendepunkt eller omslag 3. Avslutning: Katastrofe eller løsning Motiv og tema: Den sentrale konflikten i en tekst forteller oss ofte hva som er temaet i teksten. Temaet har ofte med forhold knyttet til det å være menneske, som for eksempel kjærlighet, vennskap, oppvekst, svik osv. Eller moralske spørsmål, hva som er rett og galt og lignende. Temaet henger ofte sammen med budskapet forfatteren ønsker å formidle til leseren. Motivet er derimot den konkrete situasjonen teksten handler om. Tenk på en fotograf som fotograferer en gråtende kvinne. Den gråtende kvinnen utgjør motivet,mens fotografens tema (og budskap) for eksempel kan være sorg. Språklige virkemidler I tolkning av episke tekster bør du skrive noe om tekstens tema og motiv allerede i innledningen, og komme tilbake til hvordan temaet(ene) viser seg i hele teksten gjennom ulike virkemidler. Selve språket i form av ordvalg og setninger inneholder også virkemidler som påvirker vår opplevelse av teksten.

Språklige bilder: Når vi bruker ord og uttrykk på en slik måte at de betyr noe annet enn den vanlige betydningen, sier vi at vi bruker språklige bilder.

Språklige bilder

Ø  Sammenligning eller simile
Her sies det rett ut hva som er bilde på hva, ved at man bruker sammenligningsordet "som" (eller "lik"). Eks.: Treet var som et gammelt troll.

Ø  Metafor
Her gjøres det samme som i sammenligningen, men sammenligningsordet ("som" eller "lik") sløyfes. Eks.: Du er en ren bulldoser. I både sammenligningen og metaforen blir begrep fra to ulike områder brukt for å forklare noe. Bruker man metaforen ”så sulten at jeg kunne spise en hest” eller sammenligningen ”sulten som en ulv”, bruker man det språklige bildet for å forklare/vise hvor sulten man er.

Ø  Besjeling
Besjeling vil si å bruke et bilde som gir sjel eller egenskap til noe konkret. Eks.: ”Trærne hvisker til hverandre”. ”Bilen blunker vennlig med lysene”. Det konkrete kan være dyr, konkrete ting eller noe i naturen.

Ø  Personifisering
Personifisering vil si å bruke et bilde som gjør at noe abstrakt og formløst blir konkret og "får en kropp" eller en sjel/egenskap. Eks.: ”Mørket listet seg innpå oss”.

Ø  Symbol
Symboler er tegn, gjenstander eller levende vesener som det er knyttet sterke og tydelige felles følelser og tanker til. Sola står for (symboliserer) lys, varme og liv. Korset står bl.a. for lidelse og død. Vi kaller det for et symbol når det ordet/begrepet/navnet representerer eller står for er noe som er allment kjent – blant mange. Hjertet = kjærlighet, knust hjerte = kjærlighetssorg, reisen = symbol på livet.

Ø  Klisjé
Klisjé er et språklig uttrykk, f.eks. et språkbilde, som har vært brukt så lenge og så ofte at det oppleves som utslitt. Det er ikke forbudt å bruke klisjeer, men da må det gjøres med en spesiell hensikt, f.eks. i ironisk sammenheng. Eks.: ”Dine øyne er som havet, ikke blå, men vasne”.

Ø  Del for helheten (pars pro toto)
Man omtaler en liten detalj i stedet for å nevne hele gjenstanden, personen e.l. Eks.: ”Små føtter tripper av sted”.

Ø Helheten i stedet for del (totum pro parte)

Eks. ”Stadion brølte da laget scoret”.

Dere kan lese mer i læreboka på side 37 – 40.

Stiltone: Ordvalg og spesielle bøyningsformer kan være med på å gi språket en spesiell stiltone. Stiltonen er stemningen eller atmosfæren i teksten som helhet, og den er et resultat av skrivemåten på alle nivåer i teksten. Stiltonen kan være ironisk, humoristisk, høytidelig, lærd, folkelig og/eller muntlig. Formen på setningene kan også gi en tekst en viss stiltone. 

Analyse av skrivemåte og språklige virkemidler

Når du skal analysere skrivemåte og virkemidler i en episk tekst, må du gå systematisk til verks. Ta utgangspunkt i et analyseskjema, ikke gjenta ett poeng flere ganger, men disponer tolkningen din godt!

Når du tolker og analyserer må du hele tiden begrunne meningene dine ved hjelp av sitater fra teksten for å vise eksempel på bruk av virkemidlet. Du må også vurdere hvilken funksjon skrivemåte og virkemidler har; hva har det å si for forståelsen av teksten som helhet (og ikke minst temaet (ene).

-Eugenie